Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

pasient, lege, eldre, mann.jpg

Behandlingen kan være verre enn sykdommen

NHI.no

I USA har PSA-screening (en blodprøve som blir tatt rutinemessig på friske menn fra 50 års alder og oppover) vært innført siden 1987, mens gjeldende anbefalinger fra norske helsemyndigheter lenge har vært at dette for mange kan føre til unødvendig diagnose og behandling.

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant norske menn. Det er også den kreftformen det har vært størst økning av blant norske menn i løpet av de siste årene.

Se også vår animasjon om prostatakreft:

 er at den ikke skiller mellom de aggressive formene for prostatakreft og de godartede variantene. Det er usannsynlig at de langsomtvoksende svulstene skal gi et dødelig utfall.

Operasjoner eller stråling kan kurere prostatakreft, men behandlingen fører ofte til impotens og/eller urinlekkasje/inkontinens. Ifølge brosjyren 

 er det så langt ikke påvist at operasjon og strålebehandling av prostatakreft gir forlenget levetid, men at behandling kan gi alvorlige bivirkninger. En vitenskapelig gjennomgang av alle store undersøkelser viser at blant menn som opererer bort kjertelen, vil de fleste bli impotente og noen få urinlekkasje. Dette gjelder også for strålebehandling.

Vevsprøver vil heller ikke gi sikre svar på om det er aggressiv eller mer godartet kreft.

- Dersom PSA er forhøyet er neste steg å ta vevsprøver (biopsier) fra prostata. Når PSA er moderat forhøyet (f. eks. i området 4-10) er det mer sannsynlig at dette skyldes godarta forstørra kjertel, eller eventuelt en infeksjon i prostata eller urinveier. For å påvise kreft tas vevsprøver med en hul nål som stikkes inn i kjertelen. Forandringene i kjertelen er som regel flekkvis og i tidlig fase ikke følbare – slik at man stikker 8-10 forskjellige steder i kjertelen i håp om å få med representativt materiale. Nålen føres inn via endetarmen, og man bruker ultralyd for å sikre at man treffer kjertelen. Alle vevsprøvene undersøkes deretter i mikroskop. Finner man kreftforandringer i en eller flere av prøvene beregnes eller lages en skår på bakgrunn av svulstvevets utseende og oppbygging – dette kalles Gleason skår. Dette er til en viss grad en subjektiv skåring med mulige feilkilder. Gleason skår bidrar til å kunne si noe om svulstens aggressivitet, men kombineres med nivået av PSA og en skår for funn ved vanlig undersøkelse (TNM-klassifisering) for å kunne gi best mulig anslag om prognosen. I noen tilfeller kan man ved dette systemet bestemme grad av aggressivitet av svulsten, men i mange tilfeller er svaret ikke så entydig at dette lar seg gjøre med god nok sikkerhet, sier Ingard Løge, som er spesialist i allmennmedisin og redaktør i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL).

Skiller ikke mellom aggressiv og godartet svulst

Mange friske menn som ikke har noen symptomer på prostatakreft, men som tar en slik PSA-test, får i dag diagnosen prostatakreft selv om de har den langsomtvoksende varianten. Dette gjelder over halvparten av de som diagnostiseres med prostatakreft, ifølge amerikanske tall. 

En studie med oppfølging av menn med denne typen "lav-risiko prostatakreft" har vist at bare fem prosent av deltagerne døde av prostatakreft i den 20-års perioden studien varte. Det vil si at disse kreftsvulstene sannsynligvis ikke ville blitt oppdaget i mannens levetid. Ifølge ekspertpanelet fra amerikanske National Institutes of Health (NIH), vil over 90 prosent av de som får denne kreftformen med lav risiko, velge å starte behandling umiddelbart. Bare 10% velger å vente. Blant de som vil "vente og se", vil man enten utsette behandlingen inntil det er tydelige tegn på at sykdommen har utviklet seg, eller man velger å gi avkall på behandling som kan kurere sykdommen, og kun bruker behandling for å lette symptomer når de eventuelt oppstår.

-Ville sannsynligvis ikke blitt oppdaget

PROFO - Prostatakreftforeningen i Norge, skriver på sine nettsider at de går inn for at menn over 50 år, eller eventuelt over 40 år, som har arvelige disposisjoner for prostatakreft, skal ha rett til å måle PSA-verdien sin når de ønsker det. PSA er ikke et fullkomment verktøy for å diagnostisere kreft, men det er det eneste vi har for tidlig oppdagelse. Derfor bør menn over en viss alder regelmessig oppsøke lege for sjekk. Har du antydning til symptomer, bør du uansett få en PSA-test, skriver de.

Ifølge Kreftregisterets rapport Cancer in Norway 2009, er det ikke bare en utfordring at PSA-testen oppdager godartede svulster ("falske positive"), men også at et høyt antall potensielt aggressive krefttilfeller har normale PSA-verdier ("falske negative").

PSA-tester blir også solgt på enkelte nettsider. Disse testene er sannsynligvis enda mindre pålitelige enn de du får tatt hos legen.

- Dersom en pasient kommer til en allmennlege og insisterer på å få ta testen, vil det nok i de fleste tilfeller bli utført en test – men legen vil sannsynligvis informere om konsekvensene av en eventuell positiv test. Det er viktig å vite at en positiv test på ingen måte er ensbetydende med at det foreligger en aggressiv form for prostatakreft, sier Ingard Løge. 

- Det eneste verktøyet vi har for tidlig oppdagelse

At friske menn ønsker en PSA-test, er et kjent dilemma for mange allmennleger. Ifølge en kronikk skrevet av professor i allmennmedisin Eivind Meland i "På Høyden" (UIB), er sjansen for å få påvist slik sykdom økt dersom man tar blodprøven PSA, ettersom denne ofte fører til "falsk alarm" hos et stort antall menn. På grunn av utstrakt bruk av PSA-tester hos friske menn, har hyppigheten av prostatakreft økt voldsomt i mange vestlige land, uten at flere dør av sykdommen, skriver han.

Meland skriver også mer om årsaken til at Kreftforeningen og Den norske legeforening har advart mot bruk av PSA-test hos menn uten symptomer: Bivirkningene som følger behandlingen som blir gitt ved prostatakreft, er mange. En av 200 dør i forbindelse med operasjon, en av 30-150 får hjertesykdom i tilknytning til operasjon, en av fem får problemer med urinlekkasje, og en av tre til syv får problemer med seksuell funksjon.

For de fleste som får en forhøyet PSA-test uten at de har noen symptomer på prostatakreft, er dette en sykdom de dør med, og ikke av.

Dilemma for allmennlegen

- Hovedproblemet er at veldig mange med forhøyet PSA ikke har alvorlig kreftsykdom, men dersom testen er tatt, blir man på en måte fanget av testen. Kanskje fjerner du prostata, blir seksuelt "kastrert" og får urinlekkasje. Vi kan ikke identifisere hvem som har en aggressiv kreftform, og hvem som har en mild form for kreft med dagens tester. Men hvis symptomene er der, da må vi ta en PSA-test. Vi må vite om det er kreft eller ikke for å gi riktig behandling. Har du symptomer på kreft, skal du ikke gå og vente. Utfordringen er de som ønsker en test, men som ikke har symptomer. For allmennlegen er det viktig å vite om det er en kreftsvulst eller en vanlig godartet forstørrelse av prostata. I tilfeller med godartet forstørrelse, kan du gi en vekstdempende medisin som minsker prostata, men samme medisin kan ha en uheldig innvirkning på en kreftsykdom, sier Terje Johannessen, som er professor i allmennmedisin og redaktør av NEL.

Viktig å teste ved symptom

Hvilken nytte kan man ha av å ta vevsprøver for å finne ut mer om svulsten?

- Dersom PSA er forhøyet er neste steg å ta vevsprøver (biopsier) fra prostata. Når PSA er moderat forhøyet (f. eks. i området 4-10) er det mer sannsynlig at dette skyldes godarta forstørra kjertel, eller eventuelt en infeksjon i prostata eller urinveier. For å påvise kreft tas vevsprøver med en hul nål som stikkes inn i kjertelen. Forandringene i kjertelen er som regel flekkvis og i tidlig fase ikke følbare – slik at man stikker 8-10 forskjellige steder i kjertelen i håp om å få med representativt materiale. Nålen føres inn via endetarmen, og man bruker ultralyd for å sikre at man treffer kjertelen. Alle vevsprøvene undersøkes deretter i mikroskop. Finner man kreftforandringer i en eller flere av prøvene beregnes eller lages en skår på bakgrunn av svulstvevets utseende og oppbygging – dette kalles Gleason skår. Dette er til en viss grad en subjektiv skåring med mulige feilkilder. Gleason skår bidrar til å kunne si noe om svulstens aggressivitet, men kombineres med nivået av PSA og en skår for funn ved vanlig undersøkelse (TNM-klassifisering) for å kunne gi best mulig anslag om prognosen. I noen tilfeller kan man ved dette systemet bestemme grad av aggressivitet av svulsten, men i mange tilfeller er svaret ikke så entydig at dette lar seg gjøre med god nok sikkerhet, sier Ingard Løge.

Behandlingen kan være verre enn sykdommen

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon