Modic-forandringer og smerter i korsryggen: Hva bør du gjøre?

Smerter i korsryggen rammer mange. I løpet av livet vil 60-80 prosent av oss oppleve plagsomme ryggsmerter, mens på årsbasis er tallet opptil 45 prosent. Lave ryggsmerter er en av de vanligste kontaktårsaker i allmennpraksis og noen vil bli henvist til MR. Når svaret på MR kommer, står det kanskje at det er påvist Modic-forandringer i ryggen.

Hva i all verden er det? Og er det farlig?

- Nei, Modic-forandringer er ikke farlig, sier Lars Christian Bråten. Han er lege i spesialisering i indremedisin og i infeksjonssykdommer og forsker ved Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI) i Oslo.

I dette intervjuet forklarer han hva Modic-forandringer er, om teorier bak årsakene og hva som kan hjelpe mot smertene.

Tre grupperinger

Selve begrepet Modic-forandringer er oppkalt etter radiologen Michael Modic som beskrev og kategoriserte disse funnene første gang i 1988.

Modic-forandringer er ikke en diagnose, men et MR-funn. Det er altså forandringer som er synlige på en MR-undersøkelse, og kanskje er det disse forandringene som er årsaken til smertene du har i ryggen.

- Dette er forandringer i den delen av ryggvirvlene som ligger inntil ryggskivene. Vi ser disse forandringene stort sett i korsryggen eller i nakkevirvlene, der hvor ryggen krummer bakover, forteller Bråten.

Modic-forandringene blir som regel delt inn i tre grupper etter hvordan de ser ut på MR-undersøkelsen:

Type 1 er forandringer som på MR ser ut som væske og ødem.

Type 2 ser på MR ut som fettforandringer mellom virvlene. Mens type 3 er mer sjelden og vises som arrdannelse eller sklerotiske forandringer.

- Alle de tre typene kalles Modic-forandringer, men det er type 1 og 2 vi ser mest av og er mest opptatt av, sier Bråten, og forteller at det er flere grunner til det:

- Det viktigste er at type 1 og type 2 er de som mulig gir smerter. Den siste typen tror vi kanskje ikke gir smerter, forteller han.

Bråten forteller at et vanlig forløp for en person som har slike MR-funn, vil være at det starter med type 1 og går over til type 2.

- Det kan også slokne helt ut til at det ikke er Modic-forandringer mer. Det er vanskelig å si hvordan det starter for hver enkelt pasient, men vi registrerer oftest at det starter med type 1 og at det enten går over til type 2 eller brenner helt ut.

- Er type 1 den verste varianten?

- Ja, det vil noen mene. Noen mener smertene er litt sterkere med type 1, men vi er ikke helt sikre på dette.

- Er det ulike årsaker til de ulike typer Modic-forandring?

- Det er det ingen studier som har vist helt sikkert. Det er noen teorier eller spekulasjoner om at det kan være en sammenheng mellom type og årsak, sier Bråten, og presiserer at det innen Modic-forskningen er mye usikkerhet generelt. 

Typiske korsryggsmerter

For den enkelte pasient er det vanskelig å si helt sikkert at ryggplagene man har henger sammen med Modic-forandringer. Men i gjennomsnitt ser det ut til at det å ha Modic-forandringer er assosiert med å ha ryggsmerter.

Smertene som beskrives, er typiske korsryggsmerter.

- Pasientene vi møter beskriver dette som smerter midt i ryggen i korsryggen, og at smertene er ganske konstante. De blir typisk verre ved noen bevegelser. Selv om smertene er der hele tiden, kan de bli sterkere av og til og variere noe gjennom døgnet.

Bråten forteller at det er delte meninger blant forskere og klinikere når det kommer til detaljer rundt Modic-forandringer.

- Vi har jo ikke mange MR-bilder per person, og vi har ikke MR som ble tatt før den enkelte fikk vondt i ryggen. Så det er vanskelig å gjøre forskning på dette.

- Men vi ser at det er store forskjeller på individnivå, sier han.

Forskere har i dag tre ulike teorier om hva som er årsaken til Modic-forandringer:

Teori 1 er mekanisk årsak. Dette handler om at Modic-forandringer forekommer der det er aldersrelaterte forandringer i ryggskiven. Siden den ene ryggskiven fungerer dårligere, må ryggvirvlene rundt bære mer vekt for å beskytte skiva og det kan oppstå mikrobrudd. Kroppen sender da inn immunceller for å reparere mikrobruddene. Og dette vises på MR-bildene som Modic-forandringer.

Teori 2 handler om at forandringene er relatert til infeksjon. På tidlig 2000-tallet kom teorien om at dette var relatert til infeksjon, og at infeksjonene sitter i skiven som har Modic-forandringer. Teorien handler om at det oppstår en skade i ryggskiven, og bakterier vi vanligvis ikke finner der, får plutselig tilgang. Disse bakteriene begynner å produsere avfallsstoffer som kan sive ut. Infeksjonen i skiven skaper en betennelsesreaksjon som sprer seg til beinet.

Teori 3 handler om at det er en auto-immun årsak, altså at det kan være autoimmune forandringer og at kroppen overreagerer på seg selv og egne celler og eget vev.

- Tanken er da at det ofte er et prolaps forut for Modic-forandringer. Ved prolaps vil det materialet som er inne i skiven, tyte ut, utenfor det området der det skal være. Vevet som er inne i skiven er normalt ikke eksponert for kroppen. Når kroppen kommer i kontakt med dette vevet, vil immunforsvaret oppfatte det på en slik måte at det trigger en betennelsesreaksjon, forklarer Bråten.

- Hvilken teori tror du på?

- Jeg mener alle de tre teoriene har støtte, og forsking har funnet støtte i alle teoriene. Når det er flere teorier som er ute og går, er det gjerne slik at én teori stemmer for noen, og en annen teori passer for andre. Og det kan godt være slik her også, sier Bråten.

Finnes det behandling?

Mye er altså usikkert. Men om ryggen er smertefull og du sitter med svaret fra MR foran deg der det står om funn av Modic-forandringer - hvordan skal du håndtere dette?

- Veldig mange lurer på det, og mange beskriver at det kan være frustrerende å få dette oppdaget, for man blir møtt med uklare og utydelige råd. Og lite praktisk informasjon om hvordan man skal håndtere det, sier Bråten.

- De fleste fastleger har nok ikke så mye kjennskap til detaljene i forskningen. Og det er jo naturlig. Man kan ikke følge med på alt.

Det korte og triste svaret er at det er veldig lite sikker dokumentasjon på at det er noen spesielle råd som funker for Modic.

- Per i dag har vi ingen holdepunkter for å si at dette skal ha annen behandling enn de som ikke har Modic, sier han.

Dermed er det ifølge Bråten akkurat de samme rådene som gjelder for ryggsmerter generelt som også gjelder for de med Modic-forandringer.

Han sier de fleste mener at funn av Modic-forandringer ikke har noen praktisk betydning på den behandlingen som pasienten skal ha.

Noen er imidlertid opptatt av infeksjonsteorien, og tenker man bør vurdere antibiotika.

- Små miljøer utfører slik behandling i dag, men det utføres på et veldig usikkert grunnlag, sier Bråten.

Han forteller at forskerne på FORMI jobber på spreng for å finne ut mer om hva som er riktig behandling for denne pasientgruppen.

- Vi er i ferd med å avslutte en behandling som tester den auto-immune teorien. Vi tester ut kraftige betennelsesdempende medisiner som hjelper på en spesifikk måte og brukes til de som blant annet har inflammatorisk tarmsykdom eller Bekhterevs sykdom.

Analysene av denne studien er ennå ikke ferdige.

Fysisk aktivitet – det eneste sikre

Men som i så mange andre tilfeller, er også fysisk aktivitet et av de fremste rådene ved korsryggsmerter. Det generelle rådet er at aktivitet er veldig bra.

- Likevel er det noen som beskriver at smertene blir verre umiddelbart etter aktiviteten eller etter noen dager. Og da er det mer vanskelig å vite hvordan man skal håndtere dette. Men de aller fleste greier å finne noen aktiviteter som er bedre enn andre, sier Bråten.

Han forteller at det er ingen holdepunkter for å si at noen typer øvelser eller aktivitetsformer er bedre enn andre på generell basis.

- Det praktiske rådet blir at man prøver seg fram og finner ut selv hvilke typer treningsformer som virker. Noen vil si at de blir bedre av å gå i skog og mark i ulendt terreng, mens andre vil bli verre av dette. Andre vil ha behov for å sitte på en sykkel og ha ryggen helt i ro. Dette er veldig personavhengig, vi er ikke like, sier Bråten.

Han presiserer at ryggsmerter kun er en sekkebetegnelse på et symptom, der man ikke har funnet noen sikker årsak. Ingen er like, og alle skal ikke behandles likt.

- Vi har ikke greid å sile ut undergrupper, og si hvem som bør gjøre hva, medgir han.

Men Bråten understreker at det er ingen holdepunkter for å si at fysisk aktivitet kan gjøre skaden i ryggen verre. Derimot vil det virke forebyggende om man klarer å være i aktivitet.

- Selvsagt bør man vurderes av en lege, for det kan jo være alvorlige tilstander som gir smerter - som brudd i ryggen. Men om slike tilstander er silt ut, er det ikke farlig å bevege seg. Det er viktig å være klar over det, sier han.

Mye frustrasjon

Det kan være svært frustrerende når man ikke vet hva som er best å gjøre når ryggen smerter og man begrenses av det. Bråten forteller at mange med ryggsmerter beskriver denne frustrasjonen.

- Jeg pleier å si at årsaken til mangelfull informasjon er fordi sånne som meg ikke har klart å finne en god behandling, at de kan rette frustrasjonene mot oss som er forskere, sier han.

Han sier at bildet er komplekst. Mange kan også bli redde, og for noen kan frykten være med å forsterke smerte og kanskje bidra til at de varer lenger.

- Hvis man ikke kommer i mål med de vanlige rådene om å holde seg i aktivitet og ikke være redd for å være i aktivitet, er det viktig at man oppsøker hjelp og får en grundig vurdering av smerten. Kanskje må man til mer avansert utredning som smerteklinikk.

Men for veldig mange som er i kategorien med uspesifiserte ryggsmerter uten noen åpenbar forklaring, er det dessverre det å ta tiden til hjelp og holde seg aktiv på en slik måte at det ikke forverrer smertene som funker.

Om man har andre problemer i tillegg til ryggplagene, som depresjon, kan det være vanskeligere å håndtere smertene.

- Vi mangler kunnskap om de biologiske årsakene, og kanskje derfor har det vært endel fokus på de psykologiske årsakene. Noen beskriver dette som at de føler seg psykologisert av helsevesenet, og dette kan også være frustrerende. Vi på FORMI er vi opptatt av å høre på historiene til pasientene og også fokusere på de mulige biologiske årsakene. Kanskje er det for den enkelte i interaksjonen mellom mange faktorer vi kan finne gode svar, avslutter Bråten.