Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kjell Salvesen

Arbeidsmiljø og svangerskap

Intervju om keisersnitt - Vi bør holde på det som er normalt og naturlig

Intervju om keisersnitt

Råd om trening under graviditet

Endringer i kroppen under svangerskapet

Vil du vite mer

Tåler gravide mindre?

Svangerskap - gode råd

Svangerskap og fødsel

NHI.no

Det fødes ca. 60 000 barn i Norge hvert år. Nesten 75 prosent av mødrene er yrkesaktive, og gravide står for ca. en tredjedel av alle fraværsdager for kvinner i alderen 20-39 år. I følge Bergens Tidende har ca. 60 prosent av gravide arbeidstakere minst ett sykefravær i graviditeten. 

I en lederartikkel i Ugeskrift for læger fra mars 2007, skriver forfatteren blant annet at "graviditet og fødsel i økende grad har blitt sykeliggjort i løpet av de siste 20-30 årene". 

Kjell Å. Salvesen er professor og overlege ved Kvinneklinikken på St. Olavs Hospital, og han er ikke helt enig i den konklusjonen.

- Er det sykeliggjøring, eller handler det om at vi i dag tar mer hensyn til gravide? Da kona mi, som er sykepleier, fødte for 25 år siden, jobbet hun hele svangerskapet og fødte på fridagen sin. I dag er det ganske vanlig at gravide som jobber på sykehus, blir helt eller delvis sykmeldt fra nattevakter siste del av svangerskapet. Men er dette sykeliggjøring, eller handler det om tilrettelegging, og det å ta vare på gravide arbeidstakere? Når vi hører at 50-60 prosent av gravide er sykmeldt i svangerskapet, er det mange som reagerer med å si at gravide kvinner ikke tåler noenting lenger. Gravide jobbet nok mer før, men om de jobber mindre i dag fordi de har blitt så sytete, vet jeg ikke om jeg er enig i. Det er viktig å huske at mange er delvis sykmeldte. Dette har nok også mye med hva slags type jobb man har, og om arbeidsplassen er inkluderende, tenker langsiktig og er opptatt av å ta vare på sine gravide arbeidstakere, sier Salvesen.

- Er det sykeliggjøring eller tilrettelegging?

At stadig flere gravide blir sykmeldt, er ikke noe man ser bare i Danmark. I følge en NAV-rapport fra 2007, har sykefravær i forbindelse med svangerskap økt med 5.2 prosent de siste seks årene (fra 2002-2007).

- Vi har nok flere sykmeldte gravide enn før, men i Norge prøver vi som samfunn å legge til rette for svangerskap og barseltid. Vi liker å tenke at vi er i verdenstoppen på dette feltet. Vi satser også på full barnehagedekning fordi vi vil at det skal være attraktivt for kvinner å føde barn i Norge. Ellers i Europa er vi vitner til et kollektivt selvmord. I Italia får hver kvinne i gjennomsnitt 1.3 barn. I løpet av 50 år vil det ikke lenger finnes italienere i Italia. Norge er på topp i Europa med 1,9 barn per kvinne. Likevel får ikke norske kvinner nok barn til at vi kan opprettholde befolkningen. For å klare det må snittallene være over to barn (2.08) per kvinne. Jeg tror det er veldig viktig at politikerne fortsetter å satse på disse områdene - slik at kvinner skal ønske å føde barn, og helst så mange som mulig. Gode sosiale ordninger er viktige for at vi skal bestå som samfunn, sier Salvesen.

- Gode sosiale ordninger er viktige for at samfunnet skal bestå

Blant gravide Nhi.no har snakket med, er det flere som oppgir andre årsaker enn sykdom for at de har blitt sykmeldte. Noen kan fortelle om arbeidsgivere som har ønsket at de skal sykmelde seg fremfor å møte "redusert" (på grunn av kvalme eller lignende) på jobb - slik at de heller kan bruke en vikar. Andre kan fortelle om vikariat som går ut to måneder før foreldrepermisjonen starter, der en sykmelding gir bedre økonomisk utbytte enn om de fikk arbeidsledighetstrygd de siste to månedene. De færreste ser på det som en mulighet å få en ny jobb så nært permisjonen.

- Jeg tror egentlig ikke at det er medisinske årsaker til de fleste av sykmeldingene. Det er riktignok flere som har diagnosen bekkenløsning i Norge enn i andre land, men dette utgjør likevel ikke mer enn 6-10 prosent av de gravide. Jeg tror det er mange som har sosialrelaterte grunner. Om det er en utbredt holdning i samfunnet at norske gravide må få lov til å være borte fra jobb "fordi de fortjener det", eller om det er arbeidslivet som har blitt mer krevende, vet jeg ikke. At det er risikofylt å jobbe når man er gravid, tror jeg vi må komme bort i fra. Personlig synes jeg samfunnet burde ta seg råd til å lage enda bedre ordninger for gravide arbeidstakere. Heller det, enn å jukse det til med sykmeldinger. Jeg synes det er helt ok at mange kvinner ikke arbeider de siste tre månedene av svangerskapet. Dette er ikke et uttrykk for sykeliggjøring av gravide. Men det har mer med politikk enn med medisin å gjøre, sier Salvesen.

- Helt ok med sykmeldinger mot slutten av svangerskapet

- Det har blitt mye mer fokus på risiko enn før. Folk leser om ulike studier på internett, og disse kan være vanskelige å tolke. Oversiktsartikler som sier at det kan være uheldig for gravide å jobbe om natten, kan være vanskelig å tolke selv for forskere. Kanskje mange tror at ting er farligere enn de faktisk er? Noen kvinner vil bekymre seg mer på grunn av det de har lest, sier Salvesen.

- Et godt eksempel på at det er tilsynelatende økt engstelse blant gravide, er bruken av tidlig ultralyd. Stadig flere gravide ønsker tidlig ultralyd. Bioteknologiloven som ble vedtatt i 2004, definerte ultralyd som fosterdiagnostikk. Dette førte til at mange aktører i helsetjenesten ble usikre på hvilke kriterier som må oppfylles for at tilbud om tidlig ultralyd skal kunne gis. Stortinget bestemte at "engstelse for at graviditeten ikke utviklet seg normalt" er en medisinsk grunn til ultralyd. Men hvordan definere denne engstelsen? I dag får opptil 50 prosent av alle gravide ultralyd før rutineundersøkelsen ved 18 uker. Om dette er uttrykk for økt engstelse blant gravide, eller om gravide vet at de kan få flere ultralydundersøkelser om de sier at de er engstelige, vet jeg ikke. Et annet eksempel er fødselsangst som grunn for keisersnitt. Det blir ofte angitt å være årsaken til at stadig flere kvinner forløses med keisersnitt. Men det er ikke mer enn 5-10 prosent av alle keisersnitt i Norge som skyldes fødselsangst. Så jeg tror ikke det er derfor vi i dag har en "keisersnittepidemi", sier Salvesen.

- Mer informasjon kan gi flere bekymringer

Salvesen tror at problemene kan være knyttet vel så mye opp mot arbeidsgiverens vilje til å legge til rette for den gravide arbeidstakeren, som evnen til å gjøre dette.

- De bør sørge for at den gravide selv ønsker å være i jobb lengst mulig. Jeg synes det er helt misforstått dersom arbeidsgivere foretrekker at den gravide blir sykmeldt, slik at de heller kan sette inn en vikar i jobben. Inkluderende arbeidsliv er veldig riktig. For arbeidstakere som ikke kan jobbe, er det mange muligheter. Vi har både sykepenger og svangerskapspenger. Svangerskapspenger kan brukes dersom arbeidssituasjonen kan være potensielt fosterskadelig. Eksempler på slike arbeidssituasjoner er omgang med farlige kjemiske stoffer, tunge løft, stress og psykososiale grunner. Ved svangerskapspenger betaler ikke arbeidsgiveren de første 16 dagene av fraværsperioden, slik som ved sykmelding - da tar NAV over med en gang. Arbeidsgiveren må imidlertid skrive under på at de ikke kan omplassere arbeidstakeren til passende arbeid. Denne ordningen er lite brukt. Som regel brukes istedet sykepengeordningen, og legen må "finne på" en diagnose. Både svangerskapspenger og sykepenger kan være gradert, f.eks. delvis sykmelding. Dette er en fin ordning. På min arbeidsplass er det vanlig at gravide leger i vaktbelastning blir sykmeldt 20 prosent (fra alle vakter) fra uke 28 og frem til permisjonen starter i uke 37. Dette er verken veldig dyrt for samfunnet eller veldig problematisk for arbeidsgiveren. Det fører til at den gravide gjør en bedre jobb den tiden de er på jobb, sier Salvesen.

Arbeidsgivere bør sørge for at gravide vil jobbe lenger

Selv om det er stadig flere gravide som blir sykmeldte, er helsen hos de fleste veldig god.

- Den er minst like god som før. Når det gjelder røyking, har vi hatt en fantastisk utvikling. For 20-30 år siden røkte 30 prosent av alle gravide. Nå viser enkelte studier at under 10 prosent av gravide i Trondheim røyker. Det som er et økende problem i dag, er at vekten går opp hos både gravide kvinner og nyfødte barn. Om dette er fordi de gravide spiser mer usunt, fordi de rører seg mindre - eller om begge deler bidrar, vet vi ikke. Et annet poeng er at det er flere eldre gravide - noe som også kan gi uhelse fordi hyppigheten av noen sykdommer øker med alderen. Generelt er norske gravide stort sett friske, sterke og spreke, sier Salvesen.

Helsen er god - men for mange blir overvektige og inaktive

- I hvilken grad er det legen som er skyld i det høye sykefraværet? Er det et problem at det ikke finnes noen fastsatte retningslinjer på hvordan leger skal forholde seg til svangerskapsrelaterte plager, slik at dette vil variere mye fra lege til lege?

- Du vil se forskjell på leger i spesialisthelsetjenesten og allmennpraktikere. Jeg er nok mer letthendt med sykmeldinger av gravide enn fastlegen. Jeg tror det skyldes at jeg ser de sykeste gravide, mens fastlegen ser de friskeste. Vi blir nok begge farget av vår hverdag. Jeg tror også det kan være forskjell på hvordan kvinnelige og mannlige leger håndterer dette, og kanskje spiller det en rolle hvor mange gravide pasienter en lege har. Generelt tror jeg at allmennlegene er flinkere "portvakter" enn leger i spesialisthelsetjenesten. Så kan man igjen spørre; Har vi som samfunn råd til dette? Har det så mye å si om vi utvider velferdsordningen? Eller skal vi slå oss til ro med at vi allerede er verdensmestre og at det ikke er rom for ytterligere forbedringer i våre sosiale ordninger? Det er mulig at gravide er mer borte fra jobb nå enn før, men jeg tror ikke dette skyldes en sykeliggjøring. Norske kvinner skal være i best mulig form til fødselen, og til å ta vare på barna etterpå. Det synes jeg vi som samfunn har råd til. Inkluderende arbeidsliv og gode velferdsordninger er viktigere enn medisinske vurderinger når det kommer til disse spørsmålene, sier Salvesen.

-Forskjell på leger og holdninger til gravide og sykmeldinger

- Ofte hører vi gravide (og andre) si at "nei, nå sykmelder jeg meg". Er det slik i dag at det er den gravide selv som avgjør om hun skal sykmeldes?

- Ja, jeg tror det er slik. Om du kommer til fastlegen din og sier at du er så syk at du ikke kan jobbe, tror jeg det er sjelden legen din sier "jo, det kan du". Legene verken kan eller vil tvinge gravide på jobb. Kanskje lengre egenmeldingsperioder hadde vært en bedre ordning? Dette har det vært gjort forsøksordninger på, sier Salvesen.

I lederen i Ugeskrift for læger som vi viste til tidligere, skriver forfatteren at forestillingen om at fysisk arbeid er farlig, kan føre til at gravide tenker at fysisk aktivitet er farlig, at mange blir inaktive og dermed stadig større - noe som kan føre til komplikasjoner hos både mor og barn.

- Dette er jeg helt enig i. Jeg tror det er mye farligere å legge seg på sofaen og se på TV og spise potetgull og drikke cola i graviditeten enn å være i arbeid. Jeg tror fysisk aktivitet i graviditeten er bra. Det finnes nesten ikke fysisk arbeid i Norge der arbeidet er et problem i seg selv. Det er viktig at gravide rører seg og ikke ender opp innaktive, sier Salvesen.

Farligere å ligge på sofaen og drikke cola enn å jobbe

Et av hovedtemaene i lederartikkelen i Ugeskriftet, er om skiftarbeid i graviditeten fører til økt risiko for dødfødsel og abort. Konklusjonen på en annen artikkel i samme utgave av Ugeskriftet, er at skiftarbeid ikke medførte økt risiko, men at det var en liten økning i risiko for gravide som jobber fast på natten.

- Det er veldig få kvinner som jobber fast om natten, og av disse igjen er det svært få som opplever disse komplikasjonene. Det er en mye større andel kvinner som har skiftarbeid med kortere perioder med kvelds- og nattarbeid. For denne type arbeid viste studien ingen økt risiko. Vitenskapelig er det derfor ikke bevist at det er farlig å jobbe skift, men ofte er det føre-var prinsippet som avgjør, sier Salvesen.

Selv er han klar på hva som er hans viktigste budskap ved dette temaet - gravide bør holde seg fysisk aktive, og arbeidsgivere bør legge til rette for et inkluderende arbeidsliv, konkluderer Salvesen.

Dette intervjuet er opprinnelig fra 2009, men er gjennomgått og godkjent av Salvesen for republisering i 2014.

Tåler gravide mindre enn før - eller har kravene fra samfunnet blitt for store?

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Vil du vite mer